Mangan er et metallisk grunnstoff med det kjemiske symbolet Mn. Praktisk talt alt mangan som fremstilles, anvendes i stål. Mindre mengder brukes i støpejern, aluminium-, magnesium- og kobberlegeringer, og i enkelte andre spesielle forbindelser.

Mangan

For innlegering i stål benyttes ferromangan og silikomangan. I i tillegg til å være rent legeringselement i stålet brukes også manganlegeringene til å fjerne urenheter ved å binde seg til disse å flyte opp til overflaten så de kan fjernes fra stålsmelta.

Påvirker hverdagen vår mer enn vi tror

Tilsatt i større mengder som legeringstilsetning, øker mangan stålets styrke, seighet og varmebehandlingsegenskaper. Mangan kan også virke som deoksidasjonsmiddel fordi løst oksygen fjernes som MnO. I silisiumtettede stål kan mangan bidra til deoksidasjon ved dannelse av mangansilikater.

Tilsetning av mangan til ikke-jernlegeringer skjer i form av rent metall eller rene manganforbindelser som manganklorid og manganoksid. Mangan brukes også som legeringsgrunnstoff i visse typer ferromagnetiske legeringer.

Selv om størsteparten av manganet på verdensbasis brukes i stålverk, spiller det også en rolle i produksjonen av fyrverkeri, aluminium, kobber, tørrbatterier, kretskort, desinfeksjonsmidler, alge- og soppdrepermidler. Det er ingen tvil om at dette grunnstoffet påvirker hverdagen vår på mange måter, som vi kanskje ikke er oss bevisst eller ikke tenker så mye over.

Mangan er også å finne i kroppen vår. Det er et sporstoffmineral som er viktig for enkelte enzymer og som bidrar til å regulere blodsukkernivået og skjoldbruskkjertelen. Mangan kan dessuten bekjempe frie radikaler og dermed forebygge sykdommer som kreft.

Fra brunstein til magnesium

De svenske kjemikerne T. Bergman og Carl Wilhelm Scheele viste i 1774 at brunstein var et oksid av et ukjent metall. Samme år lyktes det Scheeles medarbeider Johan Gottlieb Gahn å fremstille en prøve av urent metall ved å varme opp en prøve av brunstein med trekull. Gahn kalte det nye metallet magnesium. Fordi dette navnet også ble gitt metallet som nå heter magnesium, ble det metallet som Gahn hadde fremstilt kalt manganesium, manganium eller mangan. Betegnelsen manganesium finner vi fremdeles i det engelske navnet på mangan, manganese, og i det franske navnet, manganèse. Navnet betyr “svart Magnesia”. Magnesia (et område i det som nå er Hellas) var funnstedet for magnes, to svarte mineraler hvorav det ene inneholdt mangan, og det andre magnesium.

Manganforbindelser har vært i bruk siden prehistorisk tid

Det finnes likevel bevis på at grunnstoffet ble brukt mange år før det. For 17 000 år siden, i tidlig steinalderen, inneholdt fargene som ble brukt i hulemalerier, mangandioksid. Det er videre antatt at spartiatene brukte mangan i sine stålvåpen for å gjøre dem sterkere og mer effektive våpen enn motstandernes våpen. Mangan har også blitt oppdaget i farget glass fra egypterne og romerne.

På 1600-tallet ble permanganat fremstilt av den tyske kjemikeren Johann Glauber til bruk i laboratorier. Ved midten av 1700-tallet var mangandioksid i bruk til fremstilling av klor (ved å blande mangandioksid i saltsyre blir klor frigjort). I begynnelsen av 1800-tallet hadde forskere begynt å utforske bruk av mangan som legeringsmateriale i stålproduksjon. I 1816 oppdaget man at mangan gjorde jern hardere uten å gjøre det sprøere.

 

EgenskaperForekomstBruk

Mangan er et gråhvitt, hardt og svært sprøtt metall. Det tilhører transisjonsmetallene og kan av utseende minne om jern. Det oksiderer i luft, men det dannes raskt et beskyttende oksidsjikt som stopper videre oksidering. I vann og i svake syrer blir det angrepet under utvikling av hydrogen. I pulverform kan mangan antennes. Mangan har paramagnetiske egenskaper, som betyr at det blir magnetisert i et magnetfelt men kan ikke gjøres til permanentmagnet.


Forekomst
Rent manganPå verdensbasis finnes det store manganforekomster. I jordskorpen finnes det ca. 900 ppm, noe som gjør det til det nest vanligste tungmetallet etter jern. Det utvinnes hovedsakelig fra mineralet pyrolusitt (MnO2), på norsk ofte kalt brunstein. Over 80% av forekomstene finnes i Sør-Afrika og Ukraina. Andre viktige forekomster er i Kina, Australia, Brasil, Gabon, India, og Mexico. Mangan finnes også som knoller på bunnen på store havdyp.

Mangan er uunnværlig for jern og stålproduksjonen på grunn av sine egenskaper som legeringsmateriale. Jern og stålproduksjon står for 85–90 prosent av etterspørselen på verdensmarkedet. Blant annet er mangan en viktig komponent i lavkostnads rustfritt stål og også brukt i aluminiumlegeringer. Metallet brukes også sporadisk i mynter, blant annet i 1 og 2 euromyntene i EU.

 

Kilde: Wikipedia og Store Norske Leksikon.